Tider

Har du noengang følt at livet går forbi som tidevannet?
Nen ganger skyller det føttene dine og kiler dem med sand.
Andre ganger er det lavvann, og sanden ligger som skiller mellom tærne.
Kom høyvann! Ta meg med!

Bundet

Mørke
Varme
Stillhet
Du rører meg ved lillefingeren.
Kiler huden forsiktig og sier meg at du er der.
Trygt.
Jeg smiler.

Mine ord

Av og til kjennes ord ut som drops.
Som leker i munnen, og som aldri helt forsvinner. Smaken sitter i, syrlige, uten helt å få tak på dem.
Jeg liker drops, men har aldri tålmodigheten til å suge ferdig. Så jeg tygger.

En ny vår

Jeg vil krype under huden din igjen.
Det er ikke noe meg uten deg.
Vi former hverandre. Tett, tett. På avstand.
Du vet ingen slipper helt inn, men nesten. Du er der nesten.
Og jeg er redd.