Av og til kjennes ord ut som drops.
Som leker i munnen, og som aldri helt forsvinner. Smaken sitter i, syrlige, uten helt å få tak på dem.
Jeg liker drops, men har aldri tålmodigheten til å suge ferdig. Så jeg tygger.
Wednesday, July 29, 2009
En ny vår
Jeg vil krype under huden din igjen.
Det er ikke noe meg uten deg.
Vi former hverandre. Tett, tett. På avstand.
Du vet ingen slipper helt inn, men nesten. Du er der nesten.
Og jeg er redd.
Det er ikke noe meg uten deg.
Vi former hverandre. Tett, tett. På avstand.
Du vet ingen slipper helt inn, men nesten. Du er der nesten.
Og jeg er redd.
Subscribe to:
Comments (Atom)