Lille pike nikker forsiktig og tørker vekk tårene med håndbakken og lukker hele verden ute. Alle lyder og farger forsvinner, de blir bare en tåke, pakket inn i bomullsdotter. Lydene er borte, men ordene brenner. Det brenner i sjelen og aldri har hun luktet klarere og aldri har hun vært så kvalm.